[Katten]

Språklære. Gramatikk.
Fire små ord har jeg ofte sett:
- I den ørvesle språkboka mi -
artiklene EN, og ET, DEN og DET
- I den ørvesle språkboka mi -
Substantiv - nomen - er navn på en ting:
- I den ørvesle språkboka mi -
en skole, et hus, et skip og en ring
- I den ørvesle språkboka mi.
Adjektiv lærer oss nomenets art
- i den ørvesle språkboka mi -
Som: stor og liten og lodden og bart
- i den ørvesle språkboka mi -
I steden for nomen, pronomenet står:
- I den ørvesle språkboka mi -
Jons hode, hans nese, min arm, ditt lår.
- I den ørvesle språkboka mi -
Tallordet teller opp ting og person:
- I den ørvesle språkboka mi -
To hester, tre sauer, ti mann, tolv barn.
- I den ørvesle språkboka mi -
At noenting skjer, skal oss verbet si:
- I den ørvesle språkboka mi -
Å lese, å synge, å skrive og gå.
- I den ørvesle språkboka mi.
Hvorledes det skjer, har adverbet forklart
- I den ørvesle språkboka mi -
Om ille, om vel, om langsomt og snart.
- I den ørvesle språkboka mi -
Nominer føyes av bindord i hop
- I den ørvesle språkboka mi -
Som: barn eller gamle og smått og stort.
- I den ørvesle språkboka mi -
Forordet foran et substantiv står
- I den ørvesle språkboka mi -
Som: gjennom ei dør og midt i et skår.
- I den ørvesle språkboka mi -
Utropsord røper vår følelses makt
- I den vesle språkboka mi -
Som lidelsens ve, og fy for forakt.
- I den ørvesle språkboka mi -
Av ti taledeler da språket består.
- I den ørvesle språkboka mi -
Igjennom det tanken fra sjelen utgår.
- I den ørvesle språkboka mi -
H. Wergeland.

[Katten]

Godnat
Godnat! Godnat!
Kryb under dit dækken
med nelliker strukket, med roser besat,
med sølvhvide blade paa bringebærhækken!
Imorgen igjen, hvis Gud saa vil,
vækkes du op af fuglenes spil.
H. Wergeland.

[Katten]

Norge, mitt Norge!
Norge, mitt Norge! Så sover du tyst
i vinterens skinnende sale,
og ingen kan drømme så lett og så lyst,
når elvene synker i dvale,
og ingen kan smile så stille og glad,
når meisenes fløytende stemmer dør av,
og skogene sover i dale.
Norge, mitt Norge! Så gi meg en vår
med sol over vuggende vanne!
men hør meg, ja hør meg: Når dagen forgår,
og aftenen skygger min panne,
Da lær meg å visne, å Norge, min mor,
da red meg en seng i din hellige jord,
når sommeren drager av lande!
Carl Theodor Caspari

[Katten]

Moskva
Godmorgen Moskva, gamle ven,
med sol i gylne kuppel-løker!
Jeg kjenner dig så godt igjen
fra mine drømmers reisebøker.
Slik har jeg alltid visst du var
så ny og dog med duft av ahner -
med gammel glans av gud tsar
og nytendt ild i flagg og faner!
Men slikt et rykte du har fått -
du slette tid hvor verden hveser!
Du er et kjempestort skafott.
Du vil forgifte oss med teser.
Du er den hele verdens skrekk
og viser ikke tegn til skrupler.
Du ligger stadig like frekk
og skinner med de gamle kupler.
Du knitrer litt med dine flagg,
og straks er hele verden redselsslagen:
- Nu reiser russebjørnen ragg,
Vårherre, hit med dommedagen!
Han truer jo den milde fred
som hviler over aftenlande,
så tistler i den gode sed
som spirer efter krigens brande!
La verden vrøvle dagen lang
og natten med til verdens ende.
Men takk - at også jeg engang
fikk se din røde fane brende!
Godmorgen, mine drømmers by,
du hører vel mitt hjertes glede ?
Ja, kupler smiler under sky -
et gyllent smil til mig her nede!
Rudolf Nilsen

[Katten]

Storby-natt
Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øiner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høie buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
For lengst er dagen og dens mørke gått.
Nu er tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høit over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellem vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme
og henger ved mig som en sulten klegg.
En prikk av lys blir synlig langt derhenne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Det dirrer av en lyd jeg skulle kjenne...
Og prikken blev en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellom disse tause hus.
Men fjernt som fra en kjempestor konkylje
slår byen ut sitt monotone sus.
Og varm av lykke går jeg her og kjenner
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av menneskehender -
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennom natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemmelighet.
Rudolf Nilsen

[Katten]

Løvetannen av Inger Hagerup" target="_blank">Løvetannen av Inger Hagerup

www.youtube.com Lyrikkmontasje av diktet "Løvetannen" skrevet av Inger Hagerup.

[Katten]

http://www.youtube.com/watch?v=H59tr0SRg0I&feature=share" target="_blank">http://www.youtube.com/watch?v=H59tr0SRg0I&feature=share

www.youtube.com

[Katten]

Wenche Foss - Våre Små Søsken (Inger Hagerup)." target="_blank">Wenche Foss - Våre Små Søsken (Inger Hagerup).

www.youtube.com

Våre små søsken

Vi har en liten søster,
vi har en liten bror
som er litt annerledes
enn andre barn på jord.
De kom til denne verden,
det vanskelige sted
med mindre håndbagasje
enn vi er utstyrt med.
Vi voksne er så store
i gjerning og i ord.
Vår lille bror og søster
blir aldri riktig stor.
Vi har vår eng og åker,
vi har vårt kjøpmandskap,
og vi beregner livet
i vinning og i tap.
Det er så lett å skubbe
de små og svake vekk
og la dem stå tilbake
med hjelpeløse trekk.
Det er så lett å glemme:
når siste båt skal gå,
må alle passasjerer
la all bagasje stå.
Da blir det kanskje lettest
for disse små fordi
de bare har et hjerte
med sorg og glede i.
Og gleden er så deilig,
men sorgen er så trist.
Det har vår lille søster
og bror bestandig visst.
Så la oss gi dem gleden
til de skal gå ombord
med sine barnehjerter
vår søster og vår bror.
Inger Hagerup

[Katten]

Morgen mot russlands grense
Jeg kommer fra dagen igår,
fra vesten. fra fortidens land.
Langt fremme en solstripe går
mot syd. Det er morgenens rand.
I jubel flyr toget avsted.
Se grensen! En linje av ild.
Bak den er det gamle brendt ned.
Bak den er det nye blitt til.
Jeg føler forventningens sang
i hjertets urolige slag.
Så, skulde jeg også engang
få møte den nye dag!

Rudolf Nilsen

[Katten]

Norsk Dikt. Vi Overlever Alt!" target="_blank">Norsk Dikt. Vi Overlever Alt!

www.youtube.com

[Katten]

Lofoten folkehøgskole, Brynjar leser diktet -Mere fjell, av Rolf Jacobsen" target="_blank">Lofoten folkehøgskole, Brynjar leser diktet -Mere fjell, av Rolf Jacobsen

www.youtube.com
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noen å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.
Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.
Den stod her da de spikret en arming fast til korset
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv

[Katten]

Jon Arne Corell & Kari Svendsen - Jeg hadde tenkt
4 min. - 18. jul 2010

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det, når du er nær -
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.
Slik vilde jeg forsvare mig med kulde
og også verge deg på samme vis,
så alle våre nye drømme skulde
som sene blomster visne inn i is.
Jeg hadde tenkt.. Men da du stanset
med dette hemmelige gode blikk
og dette fjerne smil, jeg vet så meget om -
da skjønte jeg at planen ikke gikk.
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate
et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi
bestandig brukte i en folksom gate
dengang da ennu intet var borbi.

[Gullvivskrans]

Kari, Ola og Lars bremnes Finne veia - YouTube

Finne veia
Finne spor
Finne kursen
Finne nord
Finne ut
Finne hjem:
Det e havet
Som bestem

Følge sol og måne, følge vennlig bør
Følge samme leia som de fulgte før
Følge strjerne, følge vind,
Følge sanga, følge sanga
I et sinn.

Har ei kiste,
Lofotblå
Navnet Anna
Skrevet på
Sirlig skrift
Tålmodig flid
Nesten viska
Ut av tid


Ни дороги,
Ни следа.
Ну так горе -
Не беда.
Море мудрое само
Приведёт еня домой

За луной,за солнцем станем следовать,
да тоске-печли горя не давать
За зездой, что в вышине,
Да за песней, за той песней, что в душе.
Не беда

[Katten]

Takk for Kari Bremnes)))Nydelig...

[Katten]

Gategutt - Lille Bjørn Nilsen (Rudolf Nilsen)" target="_blank">Gategutt - Lille Bjørn Nilsen (Rudolf Nilsen)

www.youtube.com Dette er et dikt av Rudolf Nilsen som Lille Bjørn Nilsen har lagd en sang av.

Rudolf Nilsen:
Gategutt
Jeg kom til verden i en murstensgård
og blev en gategutt.
Og ingen gategutt er født igår.
Han finner tidlig både skyteskår
og krutt.
Jeg har en sang, en liten enkel sang:
Jeg er en gategutt.
Og den har verget mig så mangen gang,
og ofte har den reist sig i sin klang
og skutt.
Den er min tross, den er min tro og drøm:
Jeg er en gategutt.
Og den er hatets sang, en elv i strøm,
og kjærlighetens vise, ung og øm,
til lutt.
I krematoriet vil min hvite ild
tilslutt,
når hjertet flammer i det siste spill,
forkynne stolt for den som lytter til:
Jeg var en gategutt.

[Gullvivskrans]

http://www.myspace.com/video/karidol...svisa/49814813


Halvdan Sivertsen - Kærlighetsvisa

Når som­mer­da­gen ligg uto­ver lan­det
Og du og æ har fun­ne oss ei strand
Og fi­re kal­de pils ligg ner­ri van­ne
Og vi e brun og fin og hand i hand
Når vi har pra­ta om ei bok vi li­ka
Og alt e bra og ikke tel å tru
Ing­en e så go som du da
Ing­en e så go som du

Og når høs­ten finns og hver­dags­li­ve ven­ta
Og fuglan tar te vett å flyg mot sør
Og vi får slit med reg­ninga og ren­ta
Og me­i­ninga for­svinn i d vi gjør
Når vi må over mang en li­ten av­grunn
Og of­te på ei fal­le­fer­dig bru
Ing­en e så go som du da
Ing­en e så go som du

Men av og tel når teg­nan blir for tyd­li
Og dem som sitt me mak­ta gjør mæ skræmt
Når de fi­ne or­dan dem­mes blir mot­byd­li
Og tan­kan bak e jæv­li dår­lig gjæmt
Da har æ ei som vet at folk vil vok­ne
Og at vei­en if­ra høy­re snart må snu
Ing­en e så go som du da
Ing­en e så go som du

Og når æ kryp te køys å frys på be­i­na
Og du har lagt dæ før mæ og e varm
Da vet du æ e litn og ale­i­na
Og lå­ne mæ litt dy­ne og ei arm
Og da­gen den e vik­ti og den kræv oss
Men nat­ta den e din og min og nu
Ing­en e så go som du da
Ing­en e så go som du

[Katten]

Berceuse
Sov, sov lille mann
Livet er en drøm.
Over mørke morildvann
Seiler du mot nattens land...
Alle er alene.
Bølger nynner mot din båt:
Livet er en drøm.
Dyp er sjøen, salt og våt...
... som av mange øynes gråt...
... Alle er alene.
Natten er så lang, så lang.
Livet er en drøm.
Synk i søvnens myke fang-
Drøm at det blir dag en gang
Alle er alene.
Bare synke, synke ned!
Livet er en drøm.
Der i søvnens sjø et sted
Vil vår uro finne fred.
Alle er alene.
Ensomt suser vår planet-
Livet er en drøm.
Intet vet vi, det vi vet
Er at alt er ensomhet.
... Alle er alene.
Lev, lev lille gutt.
Livet er en drøm.
Før du aner er det slutt,
Snart er alle broer brutt.
Alle er alene.
Drøm, drøm lille vår
Livet er en drøm.
Hvor vi kommer fra, hvor vi går-
Er det ingen som forstår.
Alle er alene.
Gro, gro lille frø
Livet er en drøm.
Mørket mumler om vår Ö:
Kanskje skal vi aldri dø?
Alle er alene.
Andre Bjerke

[Katten]

Gitarkameratene - Lillebjørn Nilsen - Tanta til beate - Tromsø 1989" target="_blank">Gitarkameratene - Lillebjørn Nilsen - Tanta til beate - Tromsø 1989

www.youtube.com
Tanta til Beate, hun bor i ei gate i Gamleby'n.
Og med hatt og fjær er hun et vakkert syn!
På vei ned Schweigaardsgate for å gå og mate duene,
mellom røyk og gass på Harald Hårdrådes plass.
Og når posen er tømt og duene har rømt så går hun hjem igjen.
Og finner fram sin gamle grammofon.
Den sveiver hun opp og svinger sin kropp til tonene.
Og syns at: "Jazzen gikk i dass etter Django Reinhardt!"
Tanta til Beate setter på ei plate med hakk og sår,
og tenker på den gangen hun var tjue år.
Da hun og Ole Willy syns det var så billig på Angleterre,
og Robert Normann visste hvordan Django spelte.
og det er synd at denna by'n æ'kke hva den engang var!"
sier hun og trekker for sin tyllgardin.
"Det er ingen ting som svinger sånn som det gjorde før!
Alt jeg har av gamle da'r er denne plata."
Tanta til Beate snur sin gamle plate ennå en gang,
og server te med melk (Lap-sang-sou-chong!)
Så svinger hun en finger mens hun sier streng:
"Glem ikke hva vi fikk av Django Reinhardt!"
Og når tanta til Beate må forlate oss.
Og duene må finne maten sjæl, står St. Peter der og sier:
"Her har vi savna deg!" Og hun får en klem mens Django stemmer gitar'n
Lillebjørn Nilsen

[Katten]

Natten
Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til for din tro
og dine tankers flakkende ild.
Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er til!
Ikke sov!!
Natten er til for den som våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men sønnen er dødens efteraper.
Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å glede seg over
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!
Andrè Bjerke

[Katten]

"Til min gyldenlak "ble skrevet i tidsperioden som blir kalt for romantikken og som varte fra ca. 1800 - 1840.
Romantikken legger vekt på følelser, fantasi, flkeliv og natur. Wergeland var full av disse tingene og likte å skrive om blomstene og dyrene som han elsket. Dette kan du se godt i dette diktet som er stappet med følelser, fantasi og denne blomsten som han så åpenbart liker veldig godt. (c)

Til min gyldenlak


Gyldenlak, før Du din Glands har tabt,
da er jeg Det hvoraf Alt er skabt;
ja før Du mister din Krones Guld,
 da er jeg Muld.
Idet jeg raaber: med Vindvet op!
mit sidste Blik faar din Gyldentop.
Min Sjel dig kysser, idet forbi
 den flyver fri.
Togange jeg kysser din søde Mund.
Dit er det første med Rettens Grund.
Det andet give du, Kjære husk,
 min Rosenbusk!
Udsprungen faaer jeg den ei at see;
thi bring mig Hilsen, naar det vil skee;
og siig, jeg ønsker, at paa min Grav
 den blomstrer af.
Ja siig, jeg ønsker, at paa mit Bryst
den Rose laa, du fra mig har kyst;
og, Gyldenlak, vær i Dødens Huus
 dens Brudeblus!

Henrik Wergeland