[Krum-Bum-Bes]

Temaet er virkelig deilig! Men jeg rekker ikke å lese alt - mange takk.

[Katten]

"Dette temaet er virkelig bra(eller godt)"-det høres bedre,synes jeg
Men,vet du hva,det er ikke nødvendig å lese alt her,men bare det du likerJeg er veldig taknemelig for at du har tid til å besøke dette temaet noen ganger.Tusen takk))

[Katten]

SISTE REIS.

Nu siste reise meg forestår,
Sing, sailor, oh!
Av sted til himlen farten går,
Sing, sailor, oh!
Snart rinner ut det siste glass,
Sing, sailor, oh!
Se nøye etter ditt kompass!
Sing sailor oh!

Frisk an da, modig til la stå
Sing, sailor, oh!
igjennom sky opp i det blå.
Sing, sailor, oh!
Frykt ei for djevelens korsar!
Sing, sailor, oh!
Du går ham ganske sikkert klar.
Sing, sailor, oh!

Du møter viv, du møter venn,
Sing, sailor, oh!
Du møter dine barn igjen,
Sing, sailor, oh!
Da bryter større glede løs
Sing, sailor, oh!
enn når du her kom hjem fra sjøs.
Sing, sailor, oh!
Henrik Wergeland

[Gullvivskrans]

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=BgShjvTMS10"]Halvdan Sivertsen - Ti Tusen Tommeltotta - YouTube[/ame]




Halvdan Sivertsen - Ti Tusen Tommeltotta


Det va ei sankthansnatt førr ikke lenge sia Æ hadde funne mæ en fest
Æ va forrelska og nu syns æ det va tia Førr mæ og ho æ likte best
Så tok æ mot tell mæ å og hylte æ vil ha dæ Ho ga et svar som vinden tok
Men på en snebar flekk der tok ho pelsen av sæ Mens ha v og himmel sto I kok
Æ hadde ti tusen tommeltotta Neggelsprett og Selbuvotta Storsko og stillongs med strekk
Æ hadde snue og øra n flamma Mens æ strevde og æ stamma Tell ho ble lei og va' vekk

Ja det va sommer det va skiføre og sjarme Æ fløtta sørpå mens æ svor
Førr ho æ elska som æ gjerne ville varme Går rundt som jomfru langt mot nord
Førr æ hadde ti tusen tommeltotta Neggelsprett og Selbuvotta Storsko og stillongs med strekk
Æ hadde snue og øran flamma Mens æ strevde og æ stamma
Tell ho ble lei og va' vekk

VAMP (lustgas for ørone) FUGLANE VETT;

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=h9WiPF-a8Rk"]vamp ; fuglane vett - YouTube[/ame]




Hørr, gode spådama,
du tolke kver ein drøm,
du lese stjerner, lese grut.
Bara ta og spør
den langa reiså du har klar,
eg finne veien ut.

Der fuglane vett,
dei så vett kver beskjed,
løyse einveisbillett
der fuglane vett.

Hørr, gode vermeldar,
du melde vidt og bredt,
og lengre enn tri dar.
Du peike utforbi,
ø ve grenså i det fri,
e du stigfinnar, eg drar.

Der fuglane vett,
finst ei lisa av fre,
der må vel regna tett,
bara fuglane vett.

Hørr, gode prest,
du har sitt filmen før.
Vett ka så står for tur.
Det e siste snutt,
den svarta lekså tar snart slutt.
Har du ei blanke ei på lur?

Ei der fuglane vett,
kim så leve og dør.
Der fins håp har eg rett,
i det fuglane vett.
**
fra cd: "månemannen"
Vamp dengang;
Vidar Johnsen : sang
Torbjørn Økland : gitarer
Carl Øyvind Apeland : fretless bass
Øyvind Staveland : fiolin / bratsj
Cliffie Grinde : trommer
Tore Jamne : perc.

[Katten]

Ivar Aasen(1813-1896)

Nordmannen

Mellom bakkar og berg utmed havet
heve nordmannen fenge sin heim,
der han sjølv heve tuftene grave
og sett sjølv sine hus oppå deim.

Han såg ut på dei steinute strender;
det var ingen, som der hadde bygt.
-Lat oss rydja og byggja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt.

Han såg ut på det bårute havet,
Der var ruskut å legja utpå;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den ville han sjå.

Fram på vinteren stundom han tenkte:
Gjev eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkane blenkte,
Fekk han hug til si heimlege strand.

Og når liane grønkar som hagar,
Når det laver av blomar på strå,
Og når netter er ljose som dagar,
Kan han ingenstad venare sjå.

Sud om havet han stundom laut strida,
Der var rikdom på benkjer og bord,
Men ikring såg han trelldomen kvida,
Og så vende han atter mot nord.

Lat no andre om storleiken kivast,
Lat deim bragla med rikdom og høgd,
Mellom kaksar eg inkje kan trivast,
Mellom jamningar helst er eg nøgd.

(Fra Symra, 1863)

[Katten]

Jørgen Moe(1813-1882)
Jørgen Moe var utdannet teolog og ble biskop i Kristiansand.Men vi kjenner ham best for hans innsats for å samle inn folkeeventyr og sagn midt i den nasjonal-romantiske perioden.Sammen med Peter Christen Asbjørnsen gav han ut Norske Folkeeventyr.
Seterjentens søndag
På solen jeg ser: det lider alt frem,
snart er det ved høymessetide,
o den som en stund fikk ønske seg hjem
blant folk som på kirkevei skride!
Når solskiven stiger litt, så den står der
midt over skaret i kammen,
da vet jeg i dalen klokkene går,
da ringer fra tårnet det sammen.
Mens ene jeg går i ødslige fjell
og kun hører bjellene klinge,
står jentenes flokk med søljer og tjeld
på vangen hvor klokkene svinge.
Nå kommer vel Odd i susende trav
som ellers på Elgsblakks-ryggen;
han klapper dens hals, han lett springer av
og binder den henne i skyggen.
Han vender seg alt, men stanser dog litt,
og taler og fløyter til folen;
og så går han inn med mandige skritt
og setter seg framme i stolen.
Han luter seg ned og beder sin bønn
og hever så atter sitt øye—
men hvorhen da blikket pleier i lønn
å glide – det huser jeg nøye!
Det nytter ei stort å tage sin bok
og synge i heien sin salme;
mitt loft er for høyt, og her er det dog
som tonene bleke og falme.
O’ den som idag fikk blande sin røst
med hans og de øvriges stemme!
Gud give at snart det lakket mot høst,
Gud give jeg ater var hjemme.

[Katten]

Jeg planter et tre
Jeg planter et tre; det luner så godt,
det gir så sval en skygge.
Grenene brer sig med luftig løv,
og der er spurvene trygge.
Blomstre gjør det hver tidlig vår;
hver høst er det tungt av frukter.
Og når det stilner imot kveld,
kan jeg kjenne hvor godt det lukter.
Og når det hvisker i sakte bris,
kan jeg forstå hvad det mener.
Ungene mine skal klatre op
og gynge på myke grener.
En dag skal den eldste av de to,
mens hjertet brenner og banker,
med pannen presset mot brusten bark
betro det seg sine tanker.
Det hvelver sig over stuens tak
og dem som bor derinne.
Jeg ser dem som gjennem en vegg av glass:
to unge – en eldre kvinne.
Jeg står her og planter et lite tre,
jeg planter min glede ved livet;
Voks til du favner hele mitt hus,
og la så bygene drive!
Jeg legger hele mitt hjerte under din rot.
I dig vil min lengsel strømme,
i dig vil den knoppes år efter år,
i dig vil jeg stå og drømme.
Ta varlig imot den unge sorg,
og vern om den barnlige glede,
våk over hver en liten seng!
I dig vil jeg være tilstede.
Og når du tender ditt blomsterveld
og lar det drysse og falde,
fell da din sne i min elskedes hår,
og krans mine unge døtres vår,
men du må kysse dem, alle!
Arnulf Øverland

fantastisk...

[Katten]

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=_s7bdU4qbMM&feature=share"]ERIK BYE HILDRINGSTIMEN M TEKST[/ame]

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=howI6o_oBO0&feature=share"]Erik Bye - Vår Beste Dag[/ame]
www.youtube.com http://www.towerfilm.no/
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt tilhvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.
Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.
Kjære lytt til mørke når vår dag er grått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=JafWTmvnxkQ&feature=share"]Erik Bye - Musikk I Tucumcari By (Kommer tid, kommer råd)[/ame]
www.youtube.com Opptak fra NRK

Dikt av Erik Bye
Blå salme

Jeg synger meg en blå, blå salme
når dagen svinger hatten til farvel
og ror med sakte åretak mot strender
dit alle dager ror når det blir kveld.
Da søker jeg min hvile
ved treets trygge rot
mens sankthansormer gløder grønt
i gresset ved min fot.
Da synger jeg min salme.
Jeg synger meg en blå, blå salme
og takker for all grøde som ble min.
For lyse døgn, for barneskritt i tunet
og dine gode kjærtegn mot mitt kinn.
Men òg for våkenetter
som aldri unte ro
men gav min dag et dunkelt drag
jeg aldri helt forsto.
Nå synger jeg min salme.

Jeg synger meg en blå, blå salme
til deg, du Hånd som sanker og som sår
og senker deg med signing over jorden
med legedom for alle våre sår.
Som byr oss rette ryggen
stå opp og gå i strid.
med løftet hode skal hver sjel
gå inn i Herrens tid.
Så synger vi vår salme.

[Katten]

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=edXPL4JfDRk&feature=share"]Erik Bye - Skomværvalsen[/ame]
www.youtube.com Skomværvalsen med Erik Bye!!! Tekst: Og skuta het "Skomvær" av Porsgrunn by - Hal toppseil, my boys, hiv-ho! Det synger i vanter og stag på ny - Hal toppseil...
Erik Bye - En av Norges største sønner!


Og skuta het “Skomvær” av Porsgrunn by.
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Det synger i vanter og stag på ny.
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
For ti tusen ramsalte mil har hun pløyd,
og ryggen på mangen en gast har hun bøyd,
og høyt har vi levet og mangt har vi døyd.
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Hør skipsklokkens klang!
Det var en gang!
Så kaster vi loss til den gamle sang:
Verden er liten når vinden er god.
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Når skomværet sto som en røyk om baug
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Hun seilte fra både ”Hollender” og ”Draug”
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

For ”Skomvær” het skuta og likte seg best
når seilene spentes i storm fra sørvest.
Da fløy hun av gårde som stormfugler flest.
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!
Stand by, gamle gutter, når klokken slår
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Stand by, gamle gutter, med havsalt i hår
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

Om skipper og skute har funnet sin grav
og mangen en rabbagast er mønstret av,
skal ”Skomvær” få seile på minnenes hav
Hal toppseil, my boys, hiv-ho!

[Katten]

Igjen er dette fortelleren Erik Bye i sitt ess. Fylt med alvor, humor, ironi, paradoks og glimt i øyet, alt på en gang

To passasjerer
To passasjerer på samme fly,
to velflidde herrer fra Vesten.
De fødtes kan hende i samme by
og døptes av samme presten.
To passasjerer på samme fly
med overvektig bagasje.
Den ene er kremmer i krutt og bly,
den andre i bønn og bandasje.
Snart møter de sammen i samme hus
med tilbud til statsoverhodet:
Den ene kan bombe en landsby i grus.
Den andre kan tørke opp blodet.
Den ene har "high-tech" som er suveren
og giftgass som river i nesen
og leketøysminer som splintrer et ben.
Den andre kan tilby protesen.
Den ene kan svi av åker og eng,
forgifte all muld som gir grøde.
Den andre kan slå opp en telt og en seng
til godtfolk som nesten er døde.
Og hver har sin plikt og hver sin dont
og ingen har tenkt til å svikte.
For begge kan se mot en rød horisont:
Her finns ingen fred i sikte.
De skilles fra verten med klink og med bukk.
Hver tenker: "jeg gjorde mitt beste."
Og dupper på jumboen hjem med et sukk:
Min Gud, hva blir så det neste?

[Katten]

VISE I VINTERLYS
I følge den store mannen er dette den eneste kjærlighetsvisa han har skrevet:
"Selv om jeg håper det blir oppfattet at alt jeg har skrevet opp gjennom årene har med kjærlighet til tilværelsen å gjøre, så har jeg bare skrevet én direkte kjærlighetsvise.
Den er rettet mot min kone Tove."

Lyrisk bygger det seg opp fra bilde på bilde som Erik Bye maler til man i de to siste versene kan høre og føle nærheten to mennesker i mellom.

I vinterlyset
når fjorden sover
og puster skodde
mot landets hus
og fromme graner
går bøyd til kirke
som bleke søstre
i nonneskrud . . .
I vinterlyset
når fjellet løfter
en rimet panne
mot solens spill
og Nordavinden
har hvite fingre
som stryker strenger
av is og ild . . .
Da tenner mennesket
offerflammer
langt, langt der inne
bak fonn og føyk
og reiser spinkle
små Jacobstiger
til værs som tråder
av spunnen røyk.
Men aldri var
dine øyne blanke
som nå, og aldri
din munn så rød.
Og aldri brente
ditt sinn imot meg,
så varmt og nakent
som blod i snø.
Og mine hender
når dine hender,
din ånde gløder
imot mitt kinn.
I vinterlyset
når jorden skjelver
da er du inderlig
mere min.
Fra Vinterlys (2001) av Erik Bye.

[Katten]

Erik Bye - Alf - YouTube
2 min. - 5. jan 2009
Lastet opp av SofiaEDT
www.youtube.com/watch?v...
”Det gikk en kjempe igjennom landet
og hæin var ydmyk og hæin var stor.
Hæin trådte varsomt på væg og vidde
og hæin for itte med store ord
og itte veit je,
men jamen trur je –
at hæin var redd for å setta spor.

Men spora sto der og spora står der,
og i dom blømer en sammardag.
I æille lier, på æille stier,
der kæin du kjinne hans andedrag
og itte veit je,
men jamen trur je –
vi vart et varmere folkeslag.

Hæin gjorde slitern mer rak i ryggen,
hæin tente lys over gråbeinskveld.
Hæin sang for æille, men helst for unga,
og dom veit best at’n Alf var tel
og itte veit je,
men jamen trur je –
om hæin er borte så lever’n lell.”

Magisk nok er denne skrevet OM Alf Prøysen: "denne skrev jeg den dagen det kom bud om at Alf Prøysen var gått bort," fortalte Erik Bye selv.
Så kort, så presist, så rett fra hjertet og så rett TIL hjertet.

[Katten]

Refleks
Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.
Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i den gylne glans
fra solens bål.
Og dine øyne fylles
av samme strålevell,
det samme varme, gylne lys
som solen selv.
Rudolf Nilsen

[Katten]

Åtte roser vil jeg gi deg:
Én fordi du er så pen.
Én for alle drømmer i deg.
Én fordi du er en hulder.
Én fordi du er en ånd.
Én for trykket av din skulder.
Én for varmen av din hånd.
Én for håpet, én for slottet vi skal bygge:
Det blir åtte - åtte roser som vil tørste efter å få være nu hos den niende og største ville rose - som er du.

André Bjerke

[Katten]

Jeg er et vandrende tre
med røttene løse.
Et tre av nerver der skjelver,
med grene og kvister der stadig skyter
og blade og skudd som veier
og skjelver mot nye lidelser.
Hva er det for skudd
som skyder ut på mitt sinds tre?
Kunne jeg hindre de villskudds vekst
ja,om jeg bare kunne hindre de villskuddsvekst
så jeg rolig fikk gro,stille gro.Mot himmelen.
Men villskudd skyder på mitt livstre,
skudd som tar saften,
suger marven fra de kviste og grene
som jeg ser ville stå lenge-om
ikke deres næring ble dem berøvet av de andre.
Gustav Vigeland

[Katten]

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=_XbqJ5Z3VYM&feature=share"]Olav H. Hauge - Tid å hausta inn[/ame]
www.youtube.com Olav H. Hauge (1908 -1994), vår fremste norske lyrikar i etterkrigstida, var både klassisist og modernist. Vi feirar no at det er 100 år sidan hans fødselsda...

[Katten]

Arnulf Øverland om poesi, følelser og forstand - Lydklipp - NRK Skole
Poesi skal tale både til følelser og forstand, mener forfatteren Arnulf Øverland. Diktet skal være mangetydig og bunnløst, men klart og enkelt. Øverland innrømmer at dette er urimelige krav. - Men, sier han, slik er poesiens ubunnhørlige og uforanderlige lov. Kunst kan ikke være til bare for sin ege...

[vesle jente]

Katten

NRK Skole

takk for det,Katten

[Katten]

SOLVEIG (synger sakte):
Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke. -

Gutten har sittet på sin moders fang.
De to har leket hele livsdagen lang.

Gutten har hvilet ved sin moders bryst
Hele livsdagen lang. Gud signe deg, min lyst!
Gutten har ligget til mitt hjerte tett
hele livsdagen lang. Nå er han så trett.

Sov du, dyreste gutten min!
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.
FORTELLERENS STEMME: Vi snakkes senere, Peer, og så får vi se, om - jeg sier ikke mer.
SOLVEIG (synger høyere i dagglansen):
Jeg skal vugge deg, jeg skal våke.
Sov og drøm du, gutten min!
Henrik Ibsen (fra Peer Gynt)

[Katten]

Henrik Ibsen
BERGMANNEN
Diktet har en trokeisk rytme (lett-tung-lett-tung...…), dette er ett virkemiddel Ibsen bruker. ”Hammerslag” har en sentral plass i diktet, og rytmen i diktet er som hammerslag.

Bergvegg, brist med drønn og brag
for mitt tunge hammerslag!
Nedad må jeg veien bryde
til jeg hører malmen lyde.
Dypt i fjellets øde natt
vinker meg den rike skatt, -
diamant og edelstene
mellom gullets røde grene.

Og i dypet er der fred, -
fred og ørk fra evighed; -
bryt meg veien, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer!

Engang satt som gutt jeg glad
under himlens stjernerad,
trådte vårens blomsterveie,
hadde barnefred i eie.

Men jeg glemte dagens prakt
i det midnattsmørke sjakt,
glemte liens sus og sange
i min grubes tempelgange.

Dengang først jeg steg herinn,
tenkte jeg med skyldfritt sinn:
dypets ånder skal meg råde
livets endeløse gåde. -

Enn har ingen ånd meg lært
hva meg trykkedes så sært;
enn er ingen stråle runnen,
som kan lyse opp fra grunnen.

Har jeg feilet? Fører ei
frem til klarhet denne vei?
Lyset blinder jo mitt øye
hvis jeg søker i det høye.

Nei, i dypet må jeg ned;
der er fred fra evighed.
Bryt meg veien, tunge hammer,
til det dulgtes hjertekammer! -

Hammerslag på hammerslag
inntil livets siste dag.
Ingen morgenstråle skinner;
ingen håpets sol opprinner.

[ame="http://www.youtube.com/watch?v=KuM-W90v9CQ&feature=share"]Bergmanden - Henrik Ibsen.mp4[/ame]
www.youtube.com Dette er en filmatisering av diktet "Bergmanden" av Henrik Ibsen laget av Morten Christensen og Sindre Ramskjell (meg)