Valhalla  
вернуться   Valhalla > Норвежский клуб > Основные норвежские форумы > Норвежский язык
Регистрация

Для отправления сообщений необходима Регистрация
 
опции темы
старый 17.01.2007, 15:42   #1
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию Klar for Norge 2, озвученные тексты

Итак, озвученные тексты из учебника Klar for Norge 2 моим преподавателем, Reidun Bottenvann. Vær så god!

http://rapidgator.net/file/80339169/....com_.rar.html
Password: ulver.com

Всего 18 текстов. Всё было сграблено с CD, который распространялся в классе для изучающих норвежский. Далее я сжал в mp3.
-------------------------------------------------

1. BARNEDÅP

Julie, tre måneder, forteller:
Jeg skal døpes i dag. Mor og far løper rundt. De er stresset og snakker ikke til meg. Jeg ligger her i vogna og ser på dem.
Mor tar på meg en lang kjole og ei lita lue med rosa bånd. Far sier at jeg er fin og bærer meg ut i bilen.
Vi kjører til kirken. Inni kirken er det mange mennesker. Alle synger, og orgelmusikken er høy.
Farmor bærer meg opp til døpefonten. Jeg liker farmor. Hun har snille øyne og smiler mye. Ved døpefonten venter presten. I taket er det bilder med mange fine farger, og det er levende lys overalt.
Mor, far, onkel Morten, farmor og oldemor står og hører på presten. Jeg ser og ser, og presten snakker og snakker.
Onkel Morten tar av meg lua. Farmor holder meg over døpefonten, og presten øser vann over hodet mitt tre ganger. Jeg skriker!
Presten tørket hodet mitt med et håndkle, og onkel Morten tar på meg lua. De voksne smiler. Så spiller orgelet, og alle synger.
Etterpå drar vi hjem.
I bilen sovner jeg, og jeg våkner ikke før langt utpå ettermiddagen. Da er det mange mennesker i stua. De spiser og snakker. Jeg hører stemmene til Lise og Kristan. Kristian er broren min, og Lise er søskenbarnet mitt. Lise sier at jeg er så nusselig! Jeg smiler til henne.


2. KIRKELIG ELLER BORGERLIG KONFIRMASJON?

Det er ikke ofte Kristian og Lise treffer hverandre, nesten bare i familiesammenkomster som barnedåp, brylluper eller begravelser. Til våren skal de konfirmeres. Lise skal konfirmeres i kirken. Hun sier at det er viktig for henne fordi hun tror på Gud og ønsker å tilhøre kirken. Kristian skal konfirmeres borgerlig. Han synes det er et riktig valg fordi han ikke er kristen og ikke tror på Gud. Begge er enige om at konfirmasjonen er en viktig markering for dem. Under konfirmasjonsforberedelsene får de anledning til å diskutere forskjellige etiske spørsmål.


3. KONFIRMASJONSSELSKAP

Lise forbereder konfirmasjonsselskap sammen med moren, Wenche, og stefaren, Morten. Det er bare fadderne, den nærmeste familien og noen venner som skal inviteres.
Wenche og Morten har bestemt at de vil ha selskapet hjemme, og de må bestemme hva de skal spise. Lise vil aller helst ha koldtbord, men mor synes det passer best med middag.
Lise gleder seg til konfirmasjonsdagen. Hun tror det blir høytidelig i kirken, og det er fryktelig spennende å tenke på alle gavene hun kommer til å få. Det er vanlig at konfirmanten får en større gave fra foreldrene, fadderne og besteforeldrene.
Lise gruer seg til talene og sangene, men gleder seg til å bruke den nye bunaden, som mor og mormor har sydd til henne i konfirmasjonsgave.


4. SLIK VAR RICHARD

I Lises konfirmasjon snakker Morten med svogeren sin, Andreas. Andreas er gift med Mortens søster, Amalie. De er foreldrene til Kristian og Julie.
De snakker om Morten og Amalies far, Richard, som døde for noen måneder siden.

Morten: Det er rart å tenke på at far ikke er her i dag. Hver gang jeg tar en tur i skogen, tenker jeg på ham.
Andreas: Ja, han kunne så mye om natur og friluftsliv. Svigerfar lærte meg mye om livet i skogen.
Morten: Ja, jeg var med ham i skogen fra jeg kunne gå. Vi fisket jo mye sammen, også etter at jeg ble voksen. Men den årlige elgjakta var nok høydepunktet. Vi gutta på jaktlaget hadde mye moro sammen.
Andreas: Husker du kveldene rundt bålet? Svigerfar var et oppkomme av gode historier. Det er litt trist å tenke på at Julie ikke får lære ham å kjenne. Lise og Øystein er heldige som fikk være så mye sammen med ham.
Morten: Ja, og de likte det veldig godt. Øystein koste seg på fisketurene i Trysil. Far fant de beste stedene, og Øysteim kom alltid hjem med et par-tre ørreter. Det blir nok umulig å erstatte en bestefar, men det er vel ikke meningen heller.
Andreas: Hvordan går det med Marta, nå som hun er blitt alene?
Morten: Ganske bra, men du vet hun savner ham veldig. De var jo gift i mange år, og de hadde et godt liv sammen.
Andreas: Men hun var vel mye alene når Richard var ute i skogen?
Morten: Ja, men slik var livet deres. Han kom alltid hjem til henne, og den tida de var sammen, hadde de det fint.
Jeg savner ham allerede, enda vi ikke så hverandre så ofte de siste årene. Jeg kan godt tenke meg hvordan det er for mor.
Andreas: Beklager hun seg?
Morten: Nei, det er ikke naturlig for henne å vise oss hva hun tenker og føler. Slike ting holder hun for seg selv. Det er hennes måte å være på. Men hun gleder seg til å flytte til den nye leiligheten. Ja, du vet vel at hun skal flytte sammen med oss?


5. MORTEN OG FAMILIEN HANS FLYTTER

Nå skal vi bli bedre kjent med Morten og familien hans. Morten er samboer med Wenche, og de har to barn: Lise, som er 15 år og nettopp konfirmert, og Øystein, som er 12 år.

Lise er Wenches datter fra et tidligere ekteskap. Wenche var skilt da hun møtte Morten. Øystein er deres felles barn.

Wenche, Morten og barna flyttet til Strange for en måned siden, og de storkoser seg i sitt nye hjem. Egentlig er huset ti år gammelt, men det er et nytt hjem for dem. Barna trives også, selv om det var trist for dem å bytte skole og forlate vennene. Familien har fått mer plass, og Lise og Øystein har egen kjellerstue, der de kan ha venner på besøk, se på TV og spille musikk. Nå planlegger Wenche og Morten innflyttingsfest.


6. OPPUSSING OG FLYTTESHAU

Wenche håper det blir lenge til neste gang de skal flytte. Før de flyttet inn, måtte de pusse opp nesten hele huset. De ville gjerne ha andre farger og ta bort vegg-til-vegg-teppene. Badet og kjøkkenet var temmelig nedslitte og trengte grundig oppussing. De fleste rommene ble fine med to strøk maling, men de måtte kjøpe parkett til gulvet i stua og i gangene. I kjellestua beholdt de teppet, for det er ofte gulvkaldt i en kjeller. Det morsomste var å innrede rommet på loftet. Der måtte de legge panel på veggene, liste rundt vinduet og male taket. Det meste av oppussingen gjørde de på dugnad. Men til rørlegger- og elektrikerarbeidet måtte de ha fagfolk.
Flyttesjauen tok de også på dugnad. Både venner og familie hjalp til med å pakke, vaske huset og flytte.


7. ULIKE FAMILIEMØNSTRE

Storfamilie: På bondegårdene har familien gjennom tidene ofte bestått av mor, far, barn, farens foreldre og kanskje en gammel tante eller onkel. På mange gårder lever fremdeles flere generasjoner sammen, men de eldste bor ofte i sitt eget hus (kårbolig). Noen familier bor i generasjonsboliger i dag også, men i atskilte leiligheter eller hus.
Kjernefamilie: Kjernefamilien består av mor, far og barn.
Aleneforsørgere: Mange velger å leve alene, med eller uten barn. Mange norske barn bor hos en av foreldrene. De fleste bor hos moren, under hele eller deler av oppveksten.
Barnløse ektepar eller samboere: Noen ektepar og samboere er barnløse, noen fordi de velger det, andre fordi de ikke kan få barn.
Bofellesskap: En del mennesker, særlig unge, bor i bofellesskap (kollektiv).

Mange skilte stifter ny familie.


8. MARTA FORTELLER

Tida etter at mannen min, Richard, døde, har vært tung. Jeg var ikke forberedt i det hele tatt. Han døde så plutselig. Men nå ser jeg lysere på tilværelsen. Jeg hadde bare vært enke noen få uker da svigerdatteren min, Wenche, fikk ideen om at jeg kunne flytte til dem. Jeg protesterte, men hun sa at hun hadde tenkt gjennom alle detaljene. Jeg kunne selge huset mitt i Trysil, så skulle hun og Morten bygge på huset sitt her i Stange. Det skulle være en liten lettstelt leilighet, der jeg kunne leve mitt eget liv. Hun mente det ble for mye for meg å stelle det store huset og hagen alene. "Vi kan lage avtaler", sa Wenche, "så kan vi være til gjensidig nytte og glede for hverandre. Ungene kan komme og besøke deg når det passer for deg, og det kan vi andre også."

Jeg kan hjelpe dem med barnepass og litt husarbeid, og de kan passe på leiligheten og mate katten når jeg er borte. Morten kan dessuten hjelpe meg med tunge løft og praktiske gjøremål som jeg ikke klarer selv.
"Vi trenger ikke renne ned dørene hos hverandre selv om vi bor i samme hus," sa Wenche.
Og slik ble det. Jeg solgte huset, og Morten og Wenche bygde på huset sitt. Nå bor vi på samme sted og har et fint generasjonsfellesskap. Jeg har fått en del penger til overs etter hussalget, og dem vil jeg bruke til reiser. Det er mange steder jeg har lyst til å se. Mannen min var ikke så glad i å reise. For ham var det nok med turer i skog og mark.


9. PÅ HELGEBESØK TIL FAR

Lise skal reise til faren sin, Tor, på Lillehammer i helgen. Hun har ikke besøkt ham på en stund.
Da hun var mindre, syntes hun der var spennende å være hos far, men nå er det ikke noen jevnaldrende å være sammen med der. Da blir det litt kjedelig. Før pleide hun og far å finne på mange morsomme ting. De drog på kino eller i svømmehallen, og etterpå gikk de ofte på hamburgerbar. Men det var før far giftet seg med Elise, og før småsøsknene ble født. Nå får Lise sjelden ha far for seg selv.
Egentlig har Lise lyst til å snakke med far om dette, men hun synes det er så vanskelig fordi de aldri er alene et eneste sekund. Hun har nevnt det for mor. "Snakk med far om det!" sier mor. "Han vil helt sikkert forstå!" Men hun vet ikke ...


10. KARI VIL FLYTTE

Kari er 19 år og bor hjemme sammen med foreldrene og broren Per på 15 år. Hun er nettopp ferdig med videregående skole og har fått jobb i en pizzarestaurant.
Nå vil hun flytte hjemmefra. Hun synes hun er voksen nok til det. Men far er ikke enig. Han mener at Kari bør bo hjemme til hun skal begynne på utdanningen. Det er tross alt ikke mer enn noen måneder til. Men Kari har andre planer. Hun har ikke funnet ut hvilken utdanning hun vil ta. Derfor vil hun ta et hvileår, jobbe litt og tenke seg om.
Nå sitter familien hjemme og diskuterer.


11. FERIEDRØMMER

Ivar er lærer på Den norske filmskolen ved Høgskolen i Lillehammer. Han sitter og tenker på ferien. Kameratene hans har snakket om å leie seilbåt i Karibia. De skal ta fly til Miami og så seile i et par ukers tid. Alt er ordnet, og det er plass til Ivar hvis han vil bli med. Dette er noe Ivar har drømt om i årevis. Han har seilt mye med kameratene langs norske- og svenskekysten og har hatt seiling i blodet siden han var liten og bodde i Kragerø. Å seile i Karibia er noe helt spesielt. Dette må han prøve å få til, og han gleder seg bare ved tanken.


12. FOTTUR I FJETTET - FRA HYTTE TIL HYTTE

I sommerferien fikk Elise og Tor barnevakt til Marit og Mette for ei hel uke. De bestemte seg for å ta en fottur i Jotunheimen og gå fra hytte til hytte.
De ville gjerne starte ved Randsverk og avslutte med å gå over det smale hjellpartiet Besseggen. Hvis de ikke fikk for mange gnagsår etter de første etappene, hadde de lyst til å gå opp på Galdhøpiggen, som er Norges hoyeste fjell. Ingen av dem var spesielt godt trent, men de hadde i hvert fall gode fjellstøvler, og de pakket lette ryggsekker.
Turen ble helt fantastisk. De gikk mellom fem og sju timer hver dag. Turistforeningens hytter, som de overnattet på, holdt god standard. De fikk oppleve den gode stemningen blant turgåere fra inn- og utland. Etter et godt måltid mat, hyggelig prat, og kanskje litt sang og musikk, vat det godt å krype ned i sovepåsene. Noen netter sov de på tomanns- eller firemannsrom, andre ganger var det bare plass i sovesalen.


13. FORSKJELLIGE MÅTER Å FERIERE PÅ

Folks ferievaner varierer ut fra alder, interesse og årstil. Ferien brukes ofte til rekreasjon. Mange liker å være nær naturen og ha ro og stilhet.

Det finnes ca. 350 000 hytter i Norge, og mange nordmenn tilbringer ferien der. Noen liker at hytta er mer primitiv enn hjemmet. Men stadig flere ønsker seg store, moderne hytter med innlagt vann og strøm.

Campingturer med telt var en vanlig refieform i 1950- og 1960-årene. I dag har mange byttet ut telter med velutstyrte campingvogner.

Sydenturer er populært bland mange nordmenn. Noen reiser til varmere strøk for et par uker om vinteren. Andre benytter sommerferien til et sydenopphold for å "sikre seg" sol og varme i ferien.

Med en interrailbillett kan man reise med tog i hele Europa. Billettene gjelder for ulike soner og må brukes innen et bestemt tidsrom. Det er en fin måte å bli kjent med andre mennesker og andre land på.

Stadig flere vil oppleve noe nytt og spennende og deltar på turer som tilbyr spesielle opplevelser. Det kan være fjellklatring, elvepadling eller besøk på vinslott.

Mange bruker ferien til å besøke familie og venner som bor langt unna. Andre velger å være hjemme i ferien, enten for å slappe av eller for å vedlikeholde huset.


14. SOMMER OG FERIETID

Det er sommer og ferietid, og det kryr av folk i gågata.
Stine: Hei, Elin. Lenge siden sist!
Elin: Ja, det er det jammen. Er du på ferie her i Lillehammer?
Stine: Nei, jeg har hatt ferie. Nå er jeg her for å besøke mor og far et par dager. Er du ferdig med ferien?
Elin: Nei, jeg har en uke igjen. Men jeg har hjemmeferie i år. Vi har nettopp flyttet og driver med opussing.
Stine: Så spennende, har dere kjøpt hus?
Elin: Ja, vi kjøpte et gammelt, koselig hus i Trysil. Det ble for mye å holde i orden for enken som bodde der. Hun ønsket seg en lettstelt leilightet og flyttet til sønnen og svigerdatteren på Stange. Men vi må bruke en del tid og penger på oppussing, særlig på badet og kjøkkenet. Vi har funnet en kjøkkeninnredning her i Lillehammer og skal hente den i dag.
Ferie, ja - vi har tatt noen småturer bed barna. Vi har vært i Dyreparken og Kardemomme by i Kristiansand. Vi tok ei langhelg og lånte bobilen til faren min. Det var nydelig vær, og vi fikk både badet og solt oss. Herlig med lange, lyse kvelder med grilling og kalde pils! Hvor har dere vært i ferien, forresten?
Stine: Svein og jeg var tre uker på motorsykkeltur i Europa. Det var helt topp, nesten bare sol og egentlig litt for varmt. Vi tok Kielferja fra Oslo og kjørte gjennom Tyskland og ned til Østerrike, hvor vi ble i fem dager. Vi bodde på billige pensjonater. En dag var vi oppe i fjellene og kjørte slalåm. På hjemturen reiste vi inno Praha, der vi ruslet rundt og så på kunst og gamle, nydelige byggverk.
Vi besøkte også noen venner i Berlin og hadde et par herlige dager der. Vi tok ferje fra Nord-Tyskland til Sverige. Resten av turen kjørte vi utenom de store hovedveiene og så mange idylliske steder. Det blir nok en tur igjen til neste sommer også, men da skal vi ta fire uker.
Elin: Ja, neste sommer blir det nok en ferietur på oss også. Vi har tenkt å ta med barna på en sydentur. Men du, har du tid til å ta en kopp kaffe?
Stine: Ja - skal vi gå på Torgkafeen her borte?


15. FRITID

Etter hvært som den lovbestemte arbeidstida i Norge er blitt kortere, har de fleste nordmenn fått mer fritid. Mange fyller fritida med hobbyer eller aktiviteter. Disse aktivitetene kan være både organiserte og uorganiserte.
Mange nordmenn er medlem av ulike organisasjoner eller foreninger. Det kan være lokale politiske partier, idrettslag, musikkorps, miljøorganisasjoner eller humanitære organisasjoner som Røde Kors. Gjennom slike organisasjoner kan en bli kjent med andre mennesker som har samme interesse som en selv.
Mange bruker fritida til å gå på kurs og lære noe nytt. Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og Folkeuniversitetet (FU) arrangerer en mengde kurs både for etterutdanning og for hobbyvirksomhet.


16. ARVILD HANSEN ER FOTBALLFRELST

Arvild Hansen er egentlig fra Oslo, men han bor og arbeider på Lillehammer. Arvild liker seg best når han kan sitte i godstolen sin og se fotball på TV.
Han spiller litt fotball selv også, sammen med noen kamerater og kollegaer. Det er mest for å holde seg i form og for å treffe gutta. Noen ganger møter han kameratene sine for å se en spesiell kamp på TV, og favorittlaget er Vålerenga.
Han følger også med på engelsk fotball og har planlagt å dra til London og se Tottinham spille på hjemmebane. Kanskje får han med seg gutta på en tur til London til høsten.
Det er spennende å følge med på hvordan favorittlagene hevder seg i løpet av sesongen. Når han følger med, kan han også lettere tippe resultatene, og han har faktisk vunnet litt penger av og til.


17. EN TRAVEL DAG

Onsdag er en travel dag hjemme hos familien Hansen. De tre barna, Mari, Pål og Espen, kommer hjem fra skolen i halvtretida. Mari, som er eldst, setter på påtetene før mor og far kommer hjem. Det er viktig at de hjelper hverandre, slik at de rekker å spise middag før alle skal av sted.
Pål skal på korpsøvelse, og Espen skal på ishockeytrening klokka halv seks. Mari skal på judotrening klokka seks. Mor går på franskkurs på onsdager, og det begynner også klokka seks. Far ser ofte sport på TV når huset er tomt. Da kan han sitte i fred foran TV-en.
Mor pleier å kjøre Pål til korpsøvelse, for da rekker hun akkurat franskkurset sitt.
Far kjører de andre to. Heldigvis har familien to biler. Det er helt nødvendig, for det blir mye bringing og henting i forbindelse med fritidsaktivitetene deres.
Pål: Mor, hvor er kornetten min?
Mor: Der du brukte den sist.
Pål: Ja, men jeg husker ikke hvor det var.
Mor: I kjellerstua.
Pål: Så flink du er til å huske alt.
Far: Er dere snart ferdige? Sporten begynner snart, og det er en kamp jeg MÅ se! Kan dere ikke forte dere litt?
Mari og Espen: Jo da, vi kommer snart!
Espen: Jeg skal bare ...
Far: Skal bare, skal bare ... bli ferdige da!
Mari: Jeg er klar, far.
Far: Har du med deg alt du trenger?
Mari: Ja da, og du behøver ikke hente meg, for faren til Pernille skal hente oss.
Far: Betyr det at Pernille skal sitte på med oss nå?
Mari: Far da, du lovte det i går. Har du glemt det alt?
Far: Nei da, men vi må dra nå hvis jeg skal rekke kampen.
Espen: Jeg finner ikke hjelmen min.
Mari: Den er på rommet mitt, under senga.
Espen: Du kan ikke bare ta tingene mine. Hva brukte du den til?
Mari: Samme det, vel, den ligger under senga.
Mor: Ha det, nå kjører Pål og jeg. Ses i kveld!
Far, Mari og Espen: Ha det!
Far: Da drar vi. Men i alle dager, hvor er bilnøkkelen min?
Mari: Har du mistet den?
Espen: Far, du bare roter, nå rekker du i hvert fall ikke kampen.
Far: Hjelp meg å lete, da!


18. "ALLEMANNSRETTEN"

Mange nordmenn bruker mye av fritida si til å være ute i naturen. Til alle tider har folk i Norge hatt rett til å ferdes i skog og mark og til å høste av naturens goder. Dette kaller vi "allemannsretten".

"Allemannsretten" gir deg blant annet rett til å
- ferdes fritt til fots og på ski i naturen
- slå leir og overnatte i naturen (begrenset rett)
- plukke bær og sopp i all utmark
- fiske i sjøen. (Ved fiske i ferskvann og elver må man ha fiskekort eller tillatelse fra grunneier. Man må også betale fisketrygdavgift til staten.)
- bade i sjøen, vann og vassdrag
- bruke kano og robåt på vann og vassdrag (ikke morotbåt)
миниатюры
DSC02319.jpg  
старый 18.01.2007, 15:32   #2
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию

Да, Reidun читает классно, специально старалась чтобы китайцы всё поняли.. у этих ребят большие проблемы с восприятием на слух и говорением лично я мало что понимаю чего они говорят даже по-английски..

Ну так ладно, отвлёкся. Тексты вполне реально могу перепечатать. Будет время, сделаю. Следите за обновлением этой темы.
старый 21.01.2007, 16:36   #3
Member
 
Регистрация: 06.2006
Проживание: Estonia, Tartu
Сообщений: 254
По умолчанию

Было бы неплохо, спасибо

Цитата:
Да, Reidun читает классно, специально старалась чтобы китайцы всё поняли.. у этих ребят большие проблемы с восприятием на слух и говорением лично я мало что понимаю чего они говорят даже по-английски..
Кхм, на мой взгляд такой подход к чтению в корне не правилен... Цель изучающего - научиццо воспринимать язык на слух. А язык - это так как общаюццо между собой его носители, а не шепитильное произношение какого-то конкретного диктора.
старый 22.01.2007, 11:15   #4
Junior Member
 
аватар для Winter Wolf
 
Регистрация: 12.2006
Проживание: Moscow
Сообщений: 11
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Цитата:
Цель изучающего - научиццо воспринимать язык на слух. А язык - это так как общаюццо между собой его носители, а не шепитильное произношение какого-то конкретного диктора.
Temp1ar, для начала неплохо бы хотя бы так научиться речь разбирать. И самому выговаривать. Вот тогда уже можно и к носителям переходить.
Наблюдала похожую ситуацию с английским языком - человек не воспринимал речь на слух, потому что не знал правильного произношения слов. У меня примерно такая же проблема с норвежским - если на письме я какие-то слова разберу без словаря по сходству с немецкими и английскими, то вслух их точно не пойму (первым таким открытием было слово "ord"). А просто один раз сесть и выучить по табличке правила произношения (не английский все-таки, когда на каждое слово лучше транскрипцию посмотреть ) не получается. Слушать надо. И проговаривать по возможности.
старый 22.01.2007, 18:41   #5
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию

Цитата:
Кхм, на мой взгляд такой подход к чтению в корне не правилен... Цель изучающего - научиццо воспринимать язык на слух. А язык - это так как общаюццо между собой его носители, а не шепитильное произношение какого-то конкретного диктора.
Ха, ну тогда просто слушайте радио.. но лично я ничего по радио не разбирал пока досточно не наслушался вот таких разборчивых текстов. Поэтому утверждение что мол сразу надо слушать живую норвежскую речь может исходть только от тех, кто не занимался изучением норвежского языка.. или какого-либо иного.
Я считаю, что сколько бы вы не слушали живую иностранную речь, всё это бесполезно .. мозг начинает просто блокировать такой поток непонятных звуков, быстро устаёт и перестаёт концентрироваться. А вот на медленных озвученных текстах достигается большая концентрация которая не пропадает долгое время.
старый 25.01.2007, 01:28   #6
Member
 
аватар для regn
 
Регистрация: 08.2006
Проживание: New York (USA)
Возраст: 36
Сообщений: 353
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Интересно...
Сколько раз слышал, что норвежский и шведский очень похожи именно касательно фонетики, но никогда не думал, что настолько, поэтому по-норвежски только читал. А вот недавно посмотрел мультик "Балто" по-шведски, потом по-норвежски - и там все понятно процентов на 85-90.
Кстати, на это меня подтолкнуло прослушивание этих же, Ulv, записей! Спасибо за идею! Теперь буду смотреть норвежское кино.
Вообще-то, скандинавская озвучка - это что-то изумительное! Всем советую послушать "Hakunamatata" из "Lion King" на исландском - удовольствия масса!
P.S.: носителей языка нужно тоже слушать. Если честно, мне, по-моему, вычурное произношение английских дикторов в свое время только помешало понимать живую речь. Хотя, как говорят, на вкус и цвет...
старый 07.02.2007, 16:31   #7
Junior Member
 
Регистрация: 01.2007
Сообщений: 67
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Цитата:
Ulv посмотреть сообщение
Тексты вполне реально могу перепечатать. Будет время, сделаю. Следите за обновлением этой темы.
Ждем-с текстов с громадным нетерпением. Думаю, можно выкладывать по частям - и скачивать проще - и слюнями не ...:bat:

Я и слово волшебное знаю - По-о-о-ожа-а-а-луйста-а-а-.... (пока только на русском)
старый 26.02.2007, 22:54   #8
Member
 
Регистрация: 06.2006
Проживание: Estonia, Tartu
Сообщений: 254
Arrow

Цитата:
Ulv посмотреть сообщение
Ха, ну тогда просто слушайте радио.. но лично я ничего по радио не разбирал пока досточно не наслушался вот таких разборчивых текстов.
Цель лиснинга, на самом деле, это не только распознание знакомых слов в потоке речи, но и усвоение определённых произносительных навыков. Поэтому радио слушать в любом случае придёццо, и чем раньше начать это делать, тем лучше. Потому как ставить себе произношение лучше сразу.

Что же касаеццо конкретно распознания слов, то тут, конечно, нужны озвученные тексты. Но их произношение должно быть максимально приближено к живому, потому что нет смысла учить слова, в данном случае норвежские, так как норвежцы могли бы их произнести. Нужно учить слова так, как норвежцы их произносят. Иначе встаёт вопрос, какой язык вы изучаете?

Цитата:
но лично я
личность роль, конечно же, играет.

Цитата:
Поэтому утверждение что мол сразу надо слушать живую норвежскую речь может исходть только от тех, кто не занимался изучением норвежского языка.. или какого-либо иного.
Учу шведский, несколько "иных" языков тоже знаю.
старый 27.02.2007, 10:10   #9
Junior Member
 
аватар для Winter Wolf
 
Регистрация: 12.2006
Проживание: Moscow
Сообщений: 11
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Цитата:
Temp1ar посмотреть сообщение
Цель лиснинга, на самом деле, это не только распознание знакомых слов в потоке речи, но и усвоение определённых произносительных навыков. Поэтому радио слушать в любом случае придёццо, и чем раньше начать это делать, тем лучше. Потому как ставить себе произношение лучше сразу.
Смотря что вы понимаете под "ставить себе произношение". Если говорить о том, чтобы усвоить правильную интонацию, ритм языка, чтобы речь звучала более свободно - да, безусловно, радио, фильмы и прочее в этом духе полезно. Но вот поставить правильное произношение звуков на этом материале достаточно проблематично. Особенно если полагаться только на слух и не залезать периодически в фонетические описания, чтобы проверить правильность артикуляции. А то в учебнике описание большей части гласных звуков, например, начинается со слов "такого звука в русском языке нет"...

Цитата:
Temp1ar посмотреть сообщение
Что же касаеццо конкретно распознания слов, то тут, конечно, нужны озвученные тексты. Но их произношение должно быть максимально приближено к живому, потому что нет смысла учить слова, в данном случае норвежские, так как норвежцы могли бы их произнести. Нужно учить слова так, как норвежцы их произносят. Иначе встаёт вопрос, какой язык вы изучаете?
Вот у меня тогда тоже вопрос - какой язык вы изучаете? Кроме того, что в Норвегии 2 литературных варианта языка, там еще предостаточно диалектов (всегда удивлялась, откуда столько всего на ~5 млн. чел. населения). И в разговорной речи жителей различных областей одни и те же слова будут звучать по-разному. Так какой из вариантов вы предлагаете изучать, если ориентироваться на живой язык?
Опять же - понятие произносительной нормы языка тоже никто не отменял. И для изучения языка берется определенный образец произношения.
И уж совсем субъективное мнение (то есть из личного опыта) - знание фонетических процессов (что может происходить со звуками языка в речи - оглушение, уподобление, редукция и т.п.) вкупе с произносительной нормой вполне позволяют догадываться, какое именно написанное слово превратилось в то, что вы услышали.
А вообще - практика, практика и еще раз практика...
старый 01.03.2007, 15:53   #10
Member
 
Регистрация: 06.2006
Проживание: Estonia, Tartu
Сообщений: 254
По умолчанию

Цитата:
Смотря что вы понимаете под "ставить себе произношение". Если говорить о том, чтобы усвоить правильную интонацию, ритм языка, чтобы речь звучала более свободно - да, безусловно, радио, фильмы и прочее в этом духе полезно.
Я об этом и говорю.

Цитата:
Но вот поставить правильное произношение звуков на этом материале достаточно проблематично. Особенно если полагаться только на слух и не залезать периодически в фонетические описания, чтобы проверить правильность артикуляции. А то в учебнике описание большей части гласных звуков, например, начинается со слов "такого звука в русском языке нет"...
Нет, но и фонетические описания читать, конечно, нужно. Лучший путь - это путь комбинатора

Только вот, чтобы читать фон описания, обычно нужно владеть хотя бы минимальной фонетической (лингвисической) терминологией. Например, "y" обычно описываеццо как лабилизованный гласный верхнего и ряда и верхнего подъёма. У среднего, непосвещённого в тайны лингвистики, человека скорее всего встанет вопрос: вот из факин ряд энд вот ис факин подъём? o_O Про "лабилизованный" я уже и не говорю - само слово даже нерусское.

А ведь можно было написать куда проще. Норв "y" - это огублённый i.

Цитата:
Так какой из вариантов вы предлагаете изучать, если ориентироваться на живой язык?
Лично я советую учить букмол Ну, конечно, если вам жутко нравяццо nynorsk (nynorsk написал латиницей как раз из-за буквы "y" ) или какие-то привинциальные говорю, вы можете попробывать закосить под них. Главное не произносить вместо норвежских звуков русские
старый 02.07.2007, 11:29   #11
Junior Member
 
Регистрация: 01.2007
Сообщений: 67
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Цитата:
Ulv посмотреть сообщение
Текст первого трека:
-------------------------------------------------

1. BARNEDÅP

Julie, tre måneder, forteller:
Jeg skal døpes i dag. Mor og far løper rundt. De er stresset og snakker ikke til meg. Jeg ligger her i vogna og ser på dem.
Mor tar på meg en lang kjole og ei lita lue med rosa bånd. Far sier at jeg er fin og bærer meg ut i bilen.
.......
----------------------------

Если кто заинтересуется остальными текстами, пишите в этой теме.
(?) - не ошибка ли. Мне показалось, что там "Julie" - может я не прав?

Если можно. ?
Выложите, Пожалуйста, другие тексты. А то я их нигде найти не могу...
старый 03.07.2007, 20:05   #12
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию

Цитата:
OBarko
Мне показалось, что там "Julie" - может я не прав?
Да, на этом звуке можно ошибиться. Это действительно kjole, русские произносят как "щуле", но на самом деле kj даёт чисто норвежский шипящий звук, который находится между х и щ и имеет несколько тональностей в словах kino, tjue, kjole.

Mor tar på meg en lang kjole og ei lita lue med rosa bånd. Far sier at jeg er fin og bærer meg ut i bilen.
- Мама одевает меня в длинное платье и маленькую косынку с розовой лентой. Папа говорит что я красивая и несёт меня в машину.

Хорошо, я постараюсь выложить здесь все тексты
старый 07.07.2007, 23:35   #13
Junior Member
 
Регистрация: 05.2007
Сообщений: 15
Репутация: 0 | 0
По умолчанию

Reidun, кто она такая? Она знаменита чем-то еще, кроме чтения этих текстов?
За тексты огромное спасибо!
старый 16.07.2007, 14:32   #14
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию Re: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Цитата:
Kråke посмотреть сообщение
Reidun, кто она такая? Она знаменита чем-то еще, кроме чтения этих текстов?
Особо ничем не знаменита .. ну кроме того что она по разным оценкам самая симпатичная преподаватель в HiN
старый 13.11.2007, 20:59   #15
Junior Member
 
Регистрация: 11.2007
Сообщений: 4
Репутация: 0 | 0
По умолчанию ответ: Re: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Спасибо ребята за интересные идеи. Какие были бы ваши рекомендиции по фонетике для чайников, т.е для тех кто не знает как читать и произносить норвежские звуки и буквы? Короче говоря, кто начинает норвежский с нуля.
Ulv было бы хорошо если бы ты выложил свои тексты на этом форуме.

Огромное всем спасибо.
старый 14.11.2007, 02:39   #16
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию ответ: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Markopolo, по фонетике я ответил в теме http://valhalla.ulver.com/f160/t8319.html
Я только что выложил пятый текст. Прошу прощения что все так затянулось, но нет времени напечатать сразу все тексты.

Да, идея чтобы я сам наговорил тексты, неплоха )) я что-нибудь придумаю.
старый 23.11.2007, 17:05   #17
Junior Member
 
Регистрация: 01.2007
Сообщений: 67
Репутация: 0 | 0
По умолчанию ответ: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Цитата:
Ulv посмотреть сообщение
Прошу прощения что все так затянулось, но нет времени напечатать сразу все тексты.
Жалко, конечно... - Терпение и труд...
старый 17.01.2008, 15:07   #18
Ulv
Pagan Norseman
 
аватар для Ulv
 
Регистрация: 12.1999
Проживание: Kongeriket Noreg
Сообщений: 1.942
Записей в дневнике: 1
Репутация: 17 | 6
По умолчанию ответ: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Только что допечатаны и выложены в первом сообщении темы все остальные тексты. Всего 18 текстов. Наслаждайтесь норвежским языком )
старый 17.01.2008, 15:22   #19
Junior Member
 
Регистрация: 01.2007
Сообщений: 67
Репутация: 0 | 0
По умолчанию ответ: Klar for Norge 2, озвученные тексты

ПРОСТО ГРОМАДНОЕ --- С П А С И Б О !!!!!
старый 04.03.2008, 18:30   #20
Junior Member
 
Регистрация: 01.2008
Сообщений: 11
Репутация: 0 | 0
По умолчанию ответ: Klar for Norge 2, озвученные тексты

Cпасибище,правда!!
Для отправления сообщений необходима Регистрация

Тэги
klar, norge, озвученные, тексты

опции темы


Реклама
реклама
Buy text link .

Часовой пояс в формате GMT +3. Сейчас: 14:19


При перепечатке материалов активная ссылка на ulver.com обязательна.
vBulletin® Copyright ©2000 - 2024, Jelsoft Enterprises Ltd.