[LEON 3]

Romanov Vladimir Vasiliev "The Face of Black Palmira" dedikert ...

1.


Jeg gikk. Går det? Og jeg ser ...
I interlocking vegger
Jeg følte en ton av stål
På den svake skuldre antenner.

Et minutt siden - passer
Faller i en brønn, plutselig
Ble byen grå hud
Fartøy, et par hender.

Jeg følte meg veldig presist --
Blant rustne mine ben
Vibrere ryggraden
Cut highway.

Jeg hørte stumper av tanker
Forstå essensen:
Hele byen gir mening --
Hele byen ...


2.


Som kveldshimmelen banker
i en tom bøtte husholdninger
Som nervøs varme vinden
skyver Metro
Han vet førstehånds
pakket inn i en våt kappe
Han ser for all tid på å lete etter --
han hører barnegråt.

Det fusjonerte med den fuktige natten --
Siamese twins
De er som en lenket fast
shaggy smeder
Og skuring de gateways,
på torget, på ødemark ...
Kanskje ce gråter barnet,
flip døren?

Og kanskje det er i huset
ikoner mirotochat?
Kanskje en engel
akkumulert sorg
Sheds kaldt drop
ved Alexandria pin?
Og kanskje det står i throes
født noen vers?

Vet ikke, forstår ikke
bare går til lyd
Hva igjen ikke har tid,
redd begrenses.
Og ingen skal si
"Hold on, hold hester ...
Du lyttet til - gråte byen
hvorav tre hundre dager. "